Nye anvendelser for nedklassifisert og farget ull

Innlandsull: økt verdiskaping av ull hos sauebønder i Innlandet fylke er et NIBIO prosjekt med finansiering fra Statsforvalteren i Innlandet.

Målet med prosjektet er å bidra til økt verdiskaping i fjellandbruket for den enkelte sauebonde, for beitenæringen og næringsaktører i verdikjeden for ull.

Dette vil vi gjøre ved å dele kunnskap og spre inspirasjon om muligheter for bærekraftig og lønnsom utnyttelse av nedklassifisert ull.  

Meld deg på webinaret og lytt til kunnskapsrike og ikke minst inspirerende innledere som forteller om bruk av ull i hagebruk, bygninger og utemiljø, om tekstilbønder og motelandbruk og om lokal foredling av ull.  

Hva er bakgrunnen for prosjektet?

Innlandet fylke og beitenæringen

Innlandet Fylke forvalter store beiteressurser, og sau på utmarksbeite er en viktig del av fjellandbruket i fylket. Det er videre betydelige uutnyttede beitearealer i utmarka for sau og dermed et potensial for økt ullproduksjon. Økt verdi av ull gir bonden og beitenæringa økt konkurransekraft. At utmarka benyttes til beitebruk, er viktig for et aktivt landbruk i hele landet og av betydning for både matsikkerheten og levende lokalsamfunn.

Ull som ressurs

NIBIO ønsker å sette søkelys på den ressursen som ligger i norsk ull. Ull er et biologisk nedbrytbart produkt fra grønne ressurser som har potensial til å være en del av bærekraftige løsninger i fremtiden.

Situasjonen i dag er at en svært stor andel av lavverdi-ullen blir kastet. NIBIO og flere andre har tidligere undersøkt om ull kan brukes som jordforbedringsmiddel, pelletert gjødsel og jorddekke. Ull kan også være aktuell som erstatning for plast i bl.a. plantepotter, kompostdekke, erstatte torv m.m.

Økonomi hos sauebønder

For mange bønder og særlig de som driver med sau av gamle raser og sau av raser med pigmentert ull, så går gjerne regnskapet i minus fordi betalingen for ullen er så lav at den ikke dekker kostnaden med å få klippet sauene.

Nedklassifisert ull

Det vil alltid være noe ull som ikke fyller krav til 1. klasse. I 2019 utgjorde klassene som ikke mottar tilskudd 22,4 % av den totale mengden innlevert ull, mens andelen 1. klasses ull utgjorde 62,4 % (Landbruksdirektoratet, 2019). Verken ullmottak eller bonden har betydelig fortjeneste knyttet til nedklassifisert ull, men nedklassifisert ull har kvaliteter som kan passe til andre anvendelser enn 1. klasses ull.

Lenke til prosjektet.

3 andre relevante prosjekter.

#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark - Nibio

VerdifULL: Hvordan øke verdien av nedklassifisert ull og øke andelen 1.klasses ull? - Nibio

KRUS - Nibio

Foto: Anna Rehnberg, NIBIO