Velkommen til webinar
Informasjon
Innlandsull: økt verdiskaping av ull hos sauebønder i Innlandet fylke er et NIBIO prosjekt med finansiering fra Statsforvalteren i Innlandet.
Målet med prosjektet er å bidra til økt verdiskaping i fjellandbruket for den enkelte sauebonde, for beitenæringen og næringsaktører i verdikjeden for ull.
Dette vil vi gjøre ved å dele kunnskap og spre inspirasjon om muligheter for bærekraftig og lønnsom utnyttelse av nedklassifisert ull.
Meld deg på webinaret og lytt til kunnskapsrike og ikke minst inspirerende innledere som forteller om bruk av ull i hagebruk, bygninger og utemiljø, om tekstilbønder og motelandbruk og om lokal foredling av ull.
Hva er bakgrunnen for prosjektet?
Innlandet fylke og beitenæringen
Innlandet Fylke forvalter store beiteressurser, og sau på utmarksbeite er en viktig del av fjellandbruket i fylket. Det er videre betydelige uutnyttede beitearealer i utmarka for sau og dermed et potensial for økt ullproduksjon. Økt verdi av ull gir bonden og beitenæringa økt konkurransekraft. At utmarka benyttes til beitebruk, er viktig for et aktivt landbruk i hele landet og av betydning for både matsikkerheten og levende lokalsamfunn.
Ull som ressurs
NIBIO ønsker å sette søkelys på den ressursen som ligger i norsk ull. Ull er et biologisk nedbrytbart produkt fra grønne ressurser som har potensial til å være en del av bærekraftige løsninger i fremtiden.
Situasjonen i dag er at en svært stor andel av lavverdi-ullen blir kastet. NIBIO og flere andre har tidligere undersøkt om ull kan brukes som jordforbedringsmiddel, pelletert gjødsel og jorddekke. Ull kan også være aktuell som erstatning for plast i bl.a. plantepotter, kompostdekke, erstatte torv m.m.
Økonomi hos sauebønder
For mange bønder og særlig de som driver med sau av gamle raser og sau av raser med pigmentert ull, så går gjerne regnskapet i minus fordi betalingen for ullen er så lav at den ikke dekker kostnaden med å få klippet sauene.
Nedklassifisert ull
Det vil alltid være noe ull som ikke fyller krav til 1. klasse. I 2019 utgjorde klassene som ikke mottar tilskudd 22,4 % av den totale mengden innlevert ull, mens andelen 1. klasses ull utgjorde 62,4 % (Landbruksdirektoratet, 2019). Verken ullmottak eller bonden har betydelig fortjeneste knyttet til nedklassifisert ull, men nedklassifisert ull har kvaliteter som kan passe til andre anvendelser enn 1. klasses ull.
3 andre relevante prosjekter.
#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark - Nibio
VerdifULL: Hvordan øke verdien av nedklassifisert ull og øke andelen 1.klasses ull? - Nibio
Foto: Anna Rehnberg, NIBIO
Lenke til Teamsmøte blir sendt ut i påmeldingsbekreftelsen.
Informasjon
Program
Nye anvendelser for nedklassifisert og farget ull. NIBIO Webinar 14. november 2024.
1200 – 1205 Velkommen ved Hilde Helgesen, NIBIO
1205 - 1215 Åpning. Statsforvalteren i Innlandet ved Jorunn Stubsjøen.
1215 - 1225 En sauebonde fra Tynset forteller ved Kjersti-Ane Bredesen, landbruks- og næringssjef i Tolga kommune.
1225 - 1235 Sau, ull og bærekraft ved forsker Lise Grøva fra NIBIO
1235 - 1245 Ull i hagebruk – kan det bidra til å redusere bruken av plast og torv? ved forsker Kirsty McKinnon fra Norsøk.
1245 - 1255 Regenerative materialer: Ull i bygninger og utemiljø, ved arkitekt Silje Klepsvik fra Kaleidoscope Nordic.
1255 – 1305 Utvalgte spørsmål fra chatten stilles og besvares
Pause 10 min
1315 - 1325 Fra utmark til ullgenser. Lokal foredling av naturfarget ull ved bonde og grunnlegger Rose Bergslid fra Tingvoll Ull.
1325 - 1335 Tekstilbønder og motelanbruk: Ny giv for lokal utnyttelse av alle landbrukets ressurser ved styreleder og grunnlegger Nina Alsborn i Fibershed.
1335 – 1345 Sirkulære løsninger for tekstilindustrien ved Kjersti Kviseth, grunnlegger av 2025design og fagansvarlig i klyngen for tekstilnæringen i Norge
1345 – 1355 Woolero - 100% organisk gjødsel og komposterbare plasterstatninger, laget av overskuddsull ved daglig leder Mathias Hoel i Woolero.
1355 – 1405 Utvalgte spørsmål fra chatten stilles og besvares
1405 – 1410 En kort oppsummering og takk for deltakelsen ved Hilde Helgesen