Prosjekt julegave 2020

Siste frist for bestilling er tirsdag 20. oktober 2020.

Vi trenger mer kunnskap om humlene - disse fascinerende flyvende pelskledde små skapningene –som gjør en så utrolig viktig jobb – både i naturen og i jordbruket. Ved å velge dette julegavealternativet, og bidra med litt informasjon underveis og i etterkant, kan du hjelpe oss å skaffe viktig kunnskap om humlene våre.

Vi har 35 forskjellige humlearter i Norge. Dette er faktisk en ganske stor andel av verdens litt mer enn 250 arter. Humlene dominerer på den nordlige halvkule, og det er ikke mange organismegrupper der nesten 14 % av verdens arter finnes hos oss.

Det finnes humler i hele landet, langs kysten, i høyfjellet og fra sør til nord. Hele 28 av de norske artene er såkalte sosiale humler, det vil si at de lever sammen og danner samfunn i humlebol. De som ikke er sosiale kalles gjøkhumler. Vi har sju arter ekte gjøkhumler i Norge. Gjøkhumlene er såkalte sosiale parasitter. De har ikke egne arbeidere, men gjøkhumledronningen overtar i stedet bolet og arbeiderne til sosiale humlearter. Gjøkhumledronningen dreper eller jager den dronningen som etablerte bolet, og legger sine egne egg i dette bolet.

Humlesamfunnet er ettårig. Det siste som skjer i et humlebol om høsten er at det produseres nye dronninger. Disse befruktes også før de overvintrer. Når dronningene våkner neste vår er deres første oppgave å bygge opp litt av de reservene de har mistet gjennom vinteren. Det er ofte kalde netter og ikke så mye som blomstrer så tidlig om våren. Derfor er dette er en tøff periode for de unge dronningene.

Etter hvert vil de nye dronningene begynne å lete etter et egnet sted for å etablere sitt eget bol.

De ulike artenes humledronninger har ulike preferanser når det gjelder egnet sted for å bygge bol. En art kan bygge bol innendørs. Andre arter finner stort sett sin bolplass i bakken, for eksempel i gamle musebol. Og det er ofte da vi blir oppmerksomme på dem, der de flyr frem og tilbake lavt over bakken, lander, kryper litt inn i et hull eller en gresstue, før de oftest flyr videre og fortsetter letingen. 

Nå er det bekymring knyttet til hvordan det går med mange insekter i verden, deriblant humler. Og med tanke på den veldig viktige jobben blant annet humlene gjør som bestøvere (pollinatorer), er dette alvorlig og gir virkelig grunn til bekymring. Av flere grunner enn vi kan gå inn på her.

Mangel på egnede bolplasser har vært løftet frem som et mulig problem. Det har jo skjedd mye i jordbrukslandskapet. Kanter er fjernet, jordene er blitt større. Andre steder er blomsterrike arealer blitt til skog, og det har blitt lengre avstander mellom restarealene.

Derfor har mange engasjert seg i å lage humlekasser. Dette skal være kasser som humledronninger blir fristet til å etablere bol i , og som er godt egnet for å utvikle et stort og livskraftig bol. Hvorvidt det lykkes har nok også mye å gjøre med hvordan disse kassene er plassert, og hvor mange dronninger det er i området. Sammen med ganske mange andre forhold antagelig. Men her er det altså veldig mye vi ikke vet.

Og her er det ett av årets julegavealternativer kommer inn i bildet! Ved å plassere ut humlebolkasser rundt om i landet, på mange forskjellige steder og så følge med om det kommer humlebol i dem gjennom sommeren – ja da vil vi få et kjempeprosjekt om humlebolkasser! Og du kan bidra!

Om du velger denne gaven.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om humler. Foto: Jutta Kapfer, Tor Bollingmo og Wenche Dramstad.

Det er observert 13 flaggermusarter i Norge. Noen av dem er så sjeldne at det er svært lite sannsynlig at man vi treffe på dem. Andre er derimot vanligere og disse kan lettere observeres. Kunnskapen om flaggermus i Norge er imidlertid fortsatt relativt begrenset, både i forhold til utbredelse og hvor de har dagoppholdsstedene sine. Dette kan du hjelpe oss å gjøre noe med!

 I og med at Norge har sluttet seg til en europeisk avtale om vern av flaggermus (Agreement on the Conservation of Bats in Europe) og at flaggermusarter er ansett for sårbare tenkte vi at NIBIO kunne ha en julegave som samtidig kunne bidra til å øke kunnskapen om disse artene. Ved å henge opp kasser flere steder i landet og samle inn data vil julegaven bidra til dette. Samtidig blir det litt gøy også.

Flaggermus har færre og færre trygge og sikre steder hvor hunnene kan oppbevare ungene sine og selv sove på dagen. Flaggermus benytter ulike typer hulrom som dagtilholdssted i sommerhalvåret. Flere arter har tilhold i hule trær, men tilgangen på slike er minkende. Det er først og fremst gamle løvtrær som har naturlige hulrom egnet for flaggermus.

Men hvis man henger opp en kasse i et område med mye flaggermus, er det mulig å bedre livsbetingelsene for disse pattedyrene og i tillegg få et lite innblikk i deres levevis. Ved å samle inn data vil man også bidra til å øke kunnskapen om de artene vi har i Norge. Vi kan kanskje hjelpe flaggermusene ved å henge opp flaggermuskasser - på samme måte som vi henger opp fuglekasser. Dette er noe av det årets julegave skal bidra til.

De fleste artene av flaggermus finnes i Sør-Norge nord til Trøndelag. Men nordflaggermusa, den vanligste av artene våre, yngler helt nord til Troms. Det er også mistanke om tilstedeværelse i Pasvik i Finnmark, men dette er så langt ikke dokumentert.

Det er størst sannsynlighet for at kassen vil bli brukt som dagtilholdsted i sommerhalvåret, men hunner kan også danne en koloni der hun fostrer opp ungene. Det er også mulig at kassen kan bli benyttet i parringstiden om høsten. Dette kan kanskje «Prosjekt julegave 2020» gi oss svar på.

Vi har to alternative løsninger når det gjelder flaggermus; man kan tinge på en andel i et fellesskap, eller man kan gå for en egen, mer individuell løsning. Her kommer litt mer informasjon om de to alternativene.

Nordflaggermus. Foto: Mnolf – CC BY-SA 3.0.

Alternativ 1: Andel i stor flaggermuskasse (Wayne Manor)

Dette er et alternativ for de som ikke har mulighet til, eller interesse for, å ha en egen mindre kasse, eller for de som ønsker å gå sammen om dette f. eks. på stasjonene. Dette kan jo være et artig fellesprosjekt og samtidig et sosialt tiltak. Ulempen er at vi får færre kasser og mindre datainnsamling.

De store kassene har antakelig større sannsynlighet for å få en koloni til å slå seg ned i kassen.

Opphenging er imidlertid noe man må tenke på. Temperatur er viktig for flaggermus, og kassen må være svart for å magasinere mest mulig varme gjennom dagen. Skal man henge den opp på en bygning (gjerne der det er kjent at det finnes flaggermus - enten i bygget eller området rundt) må man velge en vegg som har mye sollys. Det skal helst ikke være vegetasjon som vil skygge for kassen i løpet av dagen. Velg en vegg mellom sørøst og sørvest. Heng kassen så høyt som mulig, men ikke slik at taket skygger for kassen. Det må ikke være hindringer rett under kasseinngangen. Den bør heller ikke henges nær hushjørner på grunn av mye vind og potensiell nedkjølingseffekt.

Ønsker du ikke å ha kassen hengende på en bygning kan den også henges på stolper eller trær, men pass på at det er rikelig med sollys. Erfaringer fra USA indikerer at kasser som henger på stolper i åpent lende har større suksess. Både fordi de får mer eksponering for sol, men også fordi de kan være lettere og observere for flaggermusene og at de sa sjekker dem ut. Men dette er noe usikkert.

Vi ønsker som du forstår å bruke dette til å bygge mer kunnskap om flaggermus i Norge. Vi håper derfor at alle som henger opp en kasse kan bidra med litt informasjon i etterkant, men vi lover at dette ikke vil blir veldig krevende! Mer informasjon om dette, hva vi gjerne vil at du skal registrere og hvordan kommer vi tilbake til.

Store frittstående flaggermuskasser i Arizona, USA. Foto: Morten Günther.

Alternativ 2: Liten flaggermuskasse (Batcave)

Vi skal være ærlige på at de mindre kassene antakelig har litt lavere sannsynlighet for å bli tatt i bruk. Dette er imidlertid usikkert, og noe vi ønsker å finne ut mer om. Fordelen med de små kassene er at de er billigere å produsere, vi kan lage flere kasser, og derved få dekket flere områder i landet. Det øker naturligvis datafangsten og hva vi vil kunne si noe om i etterkant.

Opphenging er imidlertid noe man må tenke på også om man velger denne løsningen. Temperatur er viktig for flaggermus, og kassen må være svart for å magasinere mest mulig varme gjennom dagen. Skal man henge den opp på en bygning (gjerne der det er kjent at det finnes flaggermus - enten i bygget eller området rundt) må man velge en vegg som har mye sollys. Det bør helst være et sted der det ikke er vegetasjon som vil skygge for kassen i løpet av dagen. Det beste er en vegg mellom sørøst og sørvest. Kassen bør henges så høyt som mulig, men ikke slik at taket skygger for kassen. Det må ikke være hindringer rett under kasseinngangen. Kassen bør heller ikke henges nær hushjørner på grunn av mye vind og potensiell nedkjølingseffekt.

Vi ønsker som du forstår å bruke dette til å bygge mer kunnskap om flaggermus i Norge. Vi håper derfor at alle som henger opp en kasse kan bidra med litt informasjon i etterkant, men vi lover at dette ikke vil blir veldig krevende! Mer informasjon om dette, hva vi gjerne vil at du skal registrere og hvordan kommer vi tilbake til.

Enkel flaggermuskasse i British Columbia, Canada. Foto. Morten Günther.